Reprise-konsert: Casiokids

Ofte, om man er på flere festivaler en sommer, så opplever man fenomenet reprise-konserter. At man oppsøker de samme bandene flere ganger, fordi de gjerne også besøker flere festivaler i løpet av en sommer, og fordi du er fan, eller fordi det var så fint sist du så dem selv om du aldri hadde sett dem før, så er det de samme konsertene du ringer rundt i festivalprogrammet, de samme konsertene du går for å se. Jeg er fan av reprise-konserter.

Den fineste reprisen jeg var på i år var faktisk Casiokids, som jeg så på Odeon på Roskilde - det var en fest, ballonger i taket, dansing til man var svett overalt og sliten i beina, veska surret rundt håndleddet og slengt frem og tilbake i folkemengden, mitt første møte med bandets øvrige låter (jeg hadde bare hørt "Fot i hose", men den elsker jeg jo) og jeg husker at jeg måtte rømme teltet på siste låt, fordi det ble så varmt og trangt, men jeg sto utenfor og fikk igjen pusten og min normale kroppstemperatur og jeg var kliss lykkelig tvers igjennom.

På Øya gikk jeg fra Lars Vaular, selv om jeg er forelska i Lars Vaular og egentlig kunne stått og sett på ham i tre timer i strekk, eller en hel natt, alt ettersom hva jeg ble tilbudt, men uansett, jeg gikk etter en halvtime med Lars Vaular-sightseeing og fant Casiokids på Enga, der det alltid er plass helt fremme til høyre, fordi folk ikke gidder å gå rundt for å komme seg dit, men det gidder vi, og vi hadde danseplass og det var sol og jeg slang fra meg veska på bakken foran meg og hoppa meg varm og selv om setlista deres var annerledes og settingen var annerledes, så gjør reprise-konserter noe med opplevelsen, den blir ofte sterkere, fordi man har det så fint nå, og så husker man samtidig hvor fint det var da, og noen ganger blir en reprise-konsert som to konserter oppå hverandre, en ny opplevelse over en gammel, og om noen år er det kanskje bare en mølje av minner, og man husker ikke om det var på Roskilde eller Øya eller på begge steder at man ble helt myk inni seg av "Bagamoyo", om det var på Øya eller Roskilde man nesten vrikka ankelen til "Fot i hose", men til syvende og sist har det ikke noe å si, man trenger bare å huske at det var fint. For det var det faen meg. Dritfint.