Ting jeg savner fra Roskilde - 2

All the crazy shit I did tonight, those will be the best memories

Coffin Camp er veteraner på Roskilde, de er en ordentlig camp med et konsept og en gjeng og et rykte som sprer seg langs det tørre gresset på campingen, med lovnader om fest hver aften i campen klokken 23:59, de er aldri slitne, aldri festtrøtte, aldri kjipe. De har vært der hvert år fra 2007, men jeg oppdaget dem ikke før i år. Og det var på grunn av denne fantastiske festivalbloggen. Uansett, så trasket vi rundt med en øl i hver hånd og plutselig var vi midt oppi den villeste festen vi har sett på campingen noensinne, og i midten av festen var det en kiste og en høyttaler og noen fantastiske mennesker med røde joggedresser og før vi visste ordet av det var det nesten lyst og ølen var drukket opp og det gjorde vondt i ansiktet fordi vi hadde smilt så mye, og da vi la oss i teltet så var det med slitne bein og hese stemmer og hver gang vi er ute på byen nå her hjemme, så er det en låt vi gjerne vil høre, og hver kveld på Coffin camp så var det en låt vi gjerne ville høre, som de gladelig spilte og kanskje er det derfor vi synger, falskt og med hele vårt hjerte, HEY HEY DURUTUTUTUTU, YEAH YEAH DURUTUTUTUTUTU! og er litt tilbake på Roskilde igjen, selv om vi står på et random dansegulv i regntunge Oslo.