Øya øya øya øya øya øya øya øya

Så det ble Øya på meg, det ble det, selvfølgelig ble det det, kan ikke ikke bli Øya, kan ikke sitte hjemme i Gamlebyen og høre lyden slå mot fjellveggen uten å ville være med selv, og selv om det var utsolgt, og selv om jeg er blakk, så ble det Øya, for jeg vant et helt festivalpass, jeg vant fordi jeg elsker Robyn, fordi jeg hadde flaks, fordi jeg sendte inn en mail på en konkurranse og verden tenkte at ok, så skal Strømsborg få et festivalpass, så hun kan danse og kjenne det i hjertet, myse mot sola, bli mjuk inni seg når Lars Vaular hopper opp og ned på scenen, danse seg sliten til Casiokids, se på storskjermene, på festivalpassene på håndleddene til de som spiller og kjenne det i kroppen, kjenne at dette er det fineste jeg veit, dette er det vakreste som fins, dette er akkurat sånn det skal være, noen helt vanlige dager i august, rett før sommeren er over.

"Kom til gjerdet ved Sjøsiden
det gjelder liv eller død!
roper Linn Strøm inn i telefonen
vi går fort bort
og der står Miriam, klar for fest
hun fikk gratis festivalarmbånd
så vi danser, hopper, nikker
drikker innsmuglet Jägermeister
knipser, sier
rrrrrrrrr"
- Victoria Durnak